Hølen Båthavn ble etablert 6. desember 1905 etter at en del båteiere i området tok initiativ til å få bygget en felles brygge sommeren 1905. Behov for utvidelse av brygga meldte seg allerede i 1907. For å skaffe penger til utvidelsen ble aksjekapitalen utvidet med 16 kroner, det ble søkt kommunen om et tilskudd på 50 kroner, og samtidig ble båtplassavgiften økt til 50 øre pr år både for prammer og sjekter. Ytterligere utbygging ble ikke planlagt før i 1916, men ble da utsatt på grunn av den pågående verdenskrigen. I 1918 sto imidlertid ny brygge ferdig, bygd, som det heter i protokollen «med velvillige hender fra nabolaget, samt ytelser fra Rolighets Verft».

I 1932 ser det ut til at båthavnforeningen igjen våkner til liv. Nå bli det lansert planer for mer mudring og rivning av den østre brygga, for i stedet å bygge ny brygge langs strandlinjen i øst.Et slikt prosjekt var av havnedirektøren beregnet å koste hele 7.500 kroner, og det blir stilt i utsikt et større bidrag fra Statens havnevesen. Mens det tidligere år hadde gått kort tid mellom planer, godkjenning, finansiering og fullførelse, aner man nå en ny og mer byråkratisk tid komme – mer lik den vi vel er mer vant med i vår egen tid. Det skulle gå hele fem år før alt gikk i orden.

I 1937 ble så prosjektet gjennomført. På land vokste behovet for opplagsplasser. Foreningen hadde bare festet et smalt område nærmest selve havneområdet. Et forsøk på å komme til en ordning med grunneierne førte ikke fram. Det endte med at Tjølling kommune eksproprierte det nødvendige arealet til havneformål – også det som Hølen båthavn tidligere hadde festet – og dermed hadde man nødvendige opplagsarealer. Området ble så festet av Hølen båthavn med kontrakt på 40 år med kommunen, og med en årlig leiepris på kun 50 kroner.

1960- og 1970-årene skulle bli en periode med ytterligere utbygging og modernisering av båthavna. Det grunne området innerst i Hølen, på folkemunne kalt Leira, vest for båthavnområdet ble kjøpt opp av kommunen og tildelt båthavna gjennom en 99 års festekontrakt med en symbolsk leie på 10 kroner året. Denne leien ble etter kommunesammenslåingen forsøkt økt av Larvik kommune, men her kom kommunen til kort, og leieprisen ble stående.

Ideen om bygging av molo ble lansert og samme år ble det holdt ekstraordinært årsmøte hvor moloplanene ble presentert og vedtatt – en utbygging som var beregnet å koste én million kroner. Bare tre år senere skulle det vise seg at moloen ikke bare var en tilvekst til båthavna hva antall plasser angikk, men den hadde også en beskyttende funksjon ved ekstreme forhold. I oktober 1987 rammet nemlig tidenes springflo. Vannet sto 1,90 meter over normalvannstanden – det høyeste som var målt siden 1929. Båthavnanlegget klarte seg imidlertid godt, blant annet takket være moloen.

Foreningen hadde nå rundt 400 medlemmer, og man begynte å sysle med tanken om å bygge et eget klubbhus i havna. Et forslag om å bygge et klubbhus ble lagt fram og vedtatt på årsmøtet i 1989. Nå ble det mobilisert til innsats og dugnad, og medlemmene stilte opp. Klubbhytta (Humlebua) ble reist til den relativt beskjedne kostnad av 360.000 kroner. Den 8. mai 1990 kunne styret holde møte i klubbhuset for første gang – og 6. juni ble klubbhuset innviet med en skikkelig dugnadsfest.

Sinterco lansert planer for utfyllingen av sin tomt i 2003, hvor Saltbrygga nå ligger. I den forbindelse så lanserte båthavnforeningen tanken om utbygging av en molo. Planene ble presentert for årsmøtet i 2004 og grundig diskutert, før forsamlingen mot én stemme ga sin tilslutning til å sette utbyggingsplanene ut i livet. En viktig, men særdeles krevende forutsetning ble imidlertid lagt til grunn; utbyggingen skulle være selvfinansierende. Med denne foreløpig siste, store utvidelsen rommet Hølen båthavn hele 422 båtplasser, i tillegg til Sinterco’s 25 plasser, som også ble forvaltet av båthavna.

Dette var et kort tilbakeblikk på Hølen Båthavn sin historie men man kan lese mer om historien ved å klikke seg inn på jubileumsberetningen som ligger under fanen medlemssider.